Nyttårsforsett 2027
De vanligste forsettene, hva statistikken sier, og hvordan du faktisk holder dem.
«Trene mer» er det klart vanligste nyttårsforsettet blant nordmenn, fulgt av å gå ned i vekt og spise sunnere. Rundt tre av ti nordmenn setter seg forsett hvert år. Nøkkelen til å lykkes er konkrete, målbare mål fremfor vage ønsker – og et realistisk tempo fra start.
De vanligste nyttårsforsettene
| Forsett | Andel som oppgir dette |
|---|---|
| Trene mer | 48 % |
| Gå ned i vekt | 45 % |
| Spise sunnere | 38 % |
| Spare mer / bruke mindre penger | Blant de mest utbredte økonomiske forsettene |
Tallene er hentet fra en Norstat-undersøkelse gjennomført for norske medier, der 1 000 nordmenn svarte på hvilke forsett de hadde for det kommende året. Yngre voksne setter seg oftere forsett enn eldre – i aldersgruppen 18–24 år oppgir tre av fire at de har økonomiske nyttårsforsetter, mot en klart lavere andel blant dem over 60.
Hvor mange klarer å holde forsettene sine?
Forskning på nyttårsforsett er sprikende, men et par mønstre går igjen: mange gir opp i løpet av de første ukene, og sjansen for å lykkes henger tett sammen med hvor konkret målet er. En kjent studie av psykologen John Norcross fulgte personer med nyttårsforsett over tid og fant at rundt 46 prosent fortsatt hadde nådd målene sine etter seks måneder – til sammenligning lyktes bare 4 prosent av dem som ønsket den samme endringen, men uten å formulere det som et forsett.
Konklusjonen er ikke at nyttårsforsett er bortkastet, men at selve det å sette seg et konkret mål tydelig øker sjansen for å lykkes – selv om veien dit sjelden er rett frem.
Slik lykkes du bedre med forsettet
Vær konkret
«Trene to ganger i uken» er lettere å følge opp enn «bli i bedre form».
Start i det små
Et lite, oppnåelig mål du faktisk holder slår et ambisiøst mål du gir opp etter to uker.
Ikke vent til 1. januar
Du trenger ikke starte akkurat på nyttårsdagen. Bruk gjerne romjula til å planlegge og starte gradvis.
Planlegg for tilbakefall
Ett bomtur betyr ikke at forsettet er mislykket. De som lykkes over tid har som regel også hatt avstikkere underveis.
God timing: romjula og nyttårshelgen
Mange bruker romjula til å reflektere over året som har gått og planlegge det neste – en naturlig pause mellom julehøytiden og hverdagen. Skal du feire med fyrverkeri og fest før forsettene begynner? Se alt om nyttårsaften, inkludert reglene for fyrverkeri.
Ofte stilte spørsmål
Hva er de vanligste nyttårsforsettene i Norge?
«Trene mer» topper listen (48 %), etterfulgt av å gå ned i vekt (45 %) og spise sunnere (38 %). På økonomisiden er å spare mer og bruke mindre penger de vanligste forsettene.
Hvor mange nordmenn har nyttårsforsett?
Andelen varierer mellom undersøkelser, typisk mellom 30 og 45 prosent. Yngre voksne setter seg oftere forsett enn eldre.
Hvor mange klarer å holde nyttårsforsettene sine?
Forskning viser at rundt 40–50 prosent av de som setter seg konkrete, realistiske forsett fortsatt følger dem etter seks måneder. Sjansen øker betydelig med spesifikke, målbare mål.
Når bør jeg sette meg nyttårsforsett?
Det finnes ingen regel om at forsettet må starte akkurat 1. januar. Mange lykkes bedre med å planlegge i romjula og starte gradvis.
Les også
- Romjula 2026 → – god tid til å planlegge det nye året
- Nyttårsaften 2026 → – fyrverkeri og feiring
- Blue Monday 2027 → – «årets tristeste dag» midt i forsett-sesongen
Sist oppdatert